Familiemannen Walter White er tilbake. Han er fremdeles syk med lungekreft. Og han trenger penger til behandling siden det amerikanske helsesystemet ikke gir deg penger til slikt. Han finner ut at han ikke vil være avhengig av andre til å komme opp med så store pengebeløp så han bestemmer seg for å bruke sine evner til å tjene gode penger. Han er kjemilærer på en skole og kan alt om reaksjoner i kjemien, og kommer så opp med den geniale men svært risikable ideen om å lage dop for å selge. Men selv om Walter kan alt om kjemi trenger han en hjelper og det finner ham i gutten og dophuet Jesse Pinkman. Sammen produserer de dop og selger til en storlanger ved navn Tuco. Alt går bra helt til Tuco begynner å bli litt for grisk og kidnapper de to for å få dem til å lage dop for ham. Walter blir nå meldt savnet av politiet. Nettes snøres inn om dem og nå må de forsøke å komme seg ut av sin desperate situasjon før det er for sent...

Sesongen åpner med at det drypper fra en slange og vi får se en hage til et hus. Det er også et tilhørende svømmebasseng. I det ligger noe rundt og hvitt og flyter. Det viser seg å være et øyeeple. Vi hører sirener i det fjerne. Når vi dykker ned i bassenget finner vi en rosa teddybjørn på bunnen. Den er sterkt forbrent og mangler ganske riktig et øyeeple. I neste scene ser vi en mann som finner fram noe dop som han har gjemt nede i et gammelt bilsete. Det viser seg at vi befinner oss hos en bilopphøgger. Vår venn Walter White er ute og skal overlevere sin dose med dop til selgeren Tuco som vi stiftet bekjentskap med i den første sesongen. Tuco klager først over at dopen er blå, men Walter forteller at de brukte en annen kjemisk prosess for å fremstille narkoen. Og da Tuco prøver stoffet er han storfornøyd og leverer villig fra seg pengene. Før Tuco kjører avgårde kommer en av hans menn med en sleivete kommentar og blir grisebanket. Denne scenen viser seg å være hentet fra tidligere og er bra for å forklare litt av det som nettopp har skjedd.

Sesong to begynner der den første slapp. Walter selger som aldri før av sitt dop til Tuco. Men ting går heller ikke denne gangen helt som planlagt og Walter og co har også sitt å stri med her. Han må holde sin lyssky kriminelle aktivitet unna politiet og familiens søkelys. Nå har i alle fall Walter fortalt familien om sin sykdom og det gjør det litt enklere for ham å komme unna med ting nå som han faktisk blir sett på som et offer og har det vanskelig selv. Det er ikke enkelt å være i den kriminelle bransjen og særlig ikke narkobransjen der liv ikke er mye verdt. Selv Walters kriminelle partner begynner å merke presset de er under for å levere dopen og samtidig komme unna med pengene, livet og friheten i behold. Her får de bryne seg på litt av hvert som man vil stri med når man driver narkoproduksjon. Dette er 'risky' business og det de driver med og det får de også merke på kroppen her i den andre sesongen. Vi får se hvordan Walter går gradene og blir litt og litt mer hardbarket i det kriminelle faget også. Og med en slik erfaring blir også hans skrupler også stadig mindre og han begynner å vokse som en kommende truende 'badass' i underverdenen. Men man får også se en del av familiefaren Walter White som har en gravid flott kone og en herlig tenåringssønn med cerebral parese. Det er krysningen mellom den kjærlige familiefaren som Walter er i det ene øyeblikket og den skremmende kalde kriminelle narko-Walter i det neste. Hvor lenge kan han dekke over hans andre kriminelle dobbeltliv.

Første episode av andre sesong er ikke like handlingsmettet som den første i første sesong, men man klager ikke fordi man får god spenning og handling fra første stund. Men her skjer det riktignok mer etter hvert i episodene og man har bedre poenger enn det man klarte å komme opp med i første sesong. I andre sesong begynner hver episode litt særegent i samme ånd som den første episoden man fikk i første sesong. Etter hvert får man også litt av denne spesielle åpningen som man ikke skjønner helt hva som egentlig skjer eller hva som helt er vitsen med å handle på en slik måte. Man liker den litt kunstneriske vrien man ofte har på ting. Bildet er flott formidlet og innimellom får man gåsehud av hvor bra alt ser ut. Man klarer å fange mange bra øyeblikk her og det er også en bra historie bak det hele fortalt på en overbevisende måte. Det hele er gjort på en måte som man kjøper det man opplever her og det til tross for at ting er langt fra din virkelighet. Det hele er jo bygget opp rundt et troverdig drama i bunn. Slutten på hver episode er veldig spennende og vel verdt å vente på og man får lyst til å se videre straks man er ferdig. Man ser en litt mer struktur at man klarer å løfte kvaliteten fra den første sesongen og gjør dette også spennende og interessant hele veien uten å slite med nevneverdige dødpunkter som det var litt grums av i første sesong. Også den særegne humoren tilstede her. Den er bra treffende som i første sesong og løfter stemningen en del. Skuespillet er jo også svært godt med Bryan Cranston i front som Walter. Han spiller så stødig at det lukter Emmy av ham lang vei og han har jo nettopp høstet en del av de prisene også.

For å oppsummere er den andre sesongen så er den løftet litt fra første sesong. Dramaet er bra i serien og man klarer det å skape interessante situasjoner hele veien her. Man har klart å spille på alle karakterene her for å skape en underholdende sesong. Selv om Walter er mye i fokus så er det også bra mye fokus på hans kone Skyler og selvsagt også 'fuckupen' Jesse Pinkman. Pinkman har lett for å komme opp i problemer og det renner også selvsagt over på Walter. I denne sesongen blir Pinkman kastet ut av sin bolig og mister alle penger og det gjør at han må leve som boms, mens han venter på at Walter skal bli klar til å lage dop igjen. Det er jo ikke lett å være dopprodusent og leve et helt normalt liv og det får man virkelig erfare her. Vi følger også politiet og de er på sporet av Walter og Kompani og med effektive Hank i narkotikapolitiet er det ikke så veldig enkelt å slippe unna søkelyset. Serien var ikke helt satt i første sesong, men denne andre sesongen viser deg hvem som er kongen. Man føler at denne serien har mye å komme med og er supert produsert. Man har mesterlig klart å holde oppe intensiteten hele veien gjennom alle episodene. Breaking Bad melder seg virkelig på blant de beste seriene som er laget de siste årene.