Vi skal tilbake til slutten av 1700-tallet. Der møter vi de tre Dashwood-søstrene Elinor, Marianne og Margaret. De er født inn i en overklassefamilie, men mister alt da faren deres dør og alle hus og verdier går dukken. Det gjør at de tre søsknene må bo i langt lavere kår på landsbygden. Der prøver de tre søsknene å innynde seg så de sikrer fremtiden. Men det er ikke lett å lykkes i kjærlighet. Det får de to motsetningene Elinor og Marianne smertelig erfare. De to søstrene prøver å gjøre smarte valg og kaste ut lodd og smiler til livet, så får de håpe at livet også smiler tilbake til dem etter hvert…

Jane Austens roman ‘Fornuft og følelser’, fra 1811, er utgangspunktet for filmen. Jeg har ikke selv lest bøkene, men har forelsket meg i Austens romantiske univers gjennom de mange filmatiseringene av hennes bøker. Det er noe eget med Austen. Noe erkebritisk og friskt med sterke kvinner i sentrum av forskjellig karakter. Sense and Sensibility er en av de mest kjente verkene til Jane Austen sammen med Stolthet og fordom. Mitt første møte med Austen var gjennom miniserien Pride and Prejudice (Stolthet og fordom) med Jennifer Ehle og Colin Firth. Den gjorde at jeg mot alle odds, da jeg ikke var så glad i slikt, ble bergtatt av det jeg fikk, og siden har jeg sett en del av det som er filmatisert av Austens verker.

Britiske Georgia Oakley, som debuterte med filmen Blue Jean i 2022, har regien på Sense and Sensibility. Hun leverer virkelig store takter og overbeviser stort. Filmen er nydelig skutt i passende 35 millimeter format. Filmen begynner sommerlig med en sommerfugellarve som kryper på fingrene til en jente i eng. Derfra beveger dette seg ut i en rekke flotte naturskildringer som beriker filmen og skaper en større helhet. En del foto er direkte bergtakende i noen postkortmotivaktige scener.

Det er mye romantikk og følelser i filmen med både dans og møter mellom unge menn og kvinner. Følelsene ligger i luften mellom de som er så heldig å finne en de kan bygge et forhold til. Historien er klassisk lagt opp som et realt romantisk drama med intriger og noen tvister som skaper dynamikk og spennvidde i innholdet. Alt handler jo om to søstre i front i tittelrollene, der den ene er særskilt fornuftig og den andre et sant følelsesmenneske. Disse to står i sentrum for alt som skjer, og mennene kommer mer i bakgrunnen, men sniker seg inn i fortellingen relevans etter hvert.

Historien er også gjennomført i Jane Austens ånd. Derimot er det noe som skurrer med den moderne måten jentene fremstår på med hår og kostymer. Likevel er dette et bevisst valg og du får også følelsen av å dykke tilbake til en tid der hest og vogn var det store fremkomstmidlet og ellers naturen som kler landskapet med noen innslag av store herskapshus. Det er også en del detaljer i filmen som blant annet vil glede hundeelskere, da filmen er full av hunder i alle fasonger og raser.

Skuespillet er fortreffelig. I de sentrale rollene finner vi Daisy Edgar-Jones, kjent fra Der krepsene synger, og Esmé Creed-Miles, som de to søstrene i sentrum. Outlander-stjernen Caitríona Balfe spiller moren til døtrene, imens norske Herbert Nordrum, som debuterte med Pornopung og har spilt i storfilmer som Kongens nei, Verdens verste menneske og Markens grøde, har tatt på seg den store oppgaven å spille den sentrale rollen som Brandon, den mystiske gentlemannen som er med i noen av filmens aller største øyeblikk. Nordrum spiller svært fornøyelig i en av manges fanfavorittfigurer i Austens litteraturunivers og har god kjemi med Esmé Creed-Miles. Den andre søsterens kjærlighet blir spilt av George MacKay, kjent fra filmen 1917.

Konklusjon
Fortellingen er friskt lagt opp med et bra spenn i dynamikk og underholdning. Det gjør at filmen flyter av gårde i et behagelig og passe rolig tempo som glir i en rytme som kler filmen og fanger både følelser og fornuft. Du kommer tett på rollefigurene og tilbringer mye tid med dem. Alt dreier seg om det sterke båndet mellom søstrene og deres søken etter å finne sin vei i livet. Det er mange følelser og romantikk i luften og filmen har en del humor og munterhet i både replikker, situasjoner og personligheter, uten at det føles slitsomt eller at det går utover troverdigheten i verket.

Om du er Austen-fan vil dette falle bra i smak selv om det er tatt seg litt moderne friheter i hvordan en del rollefigurer ser ut. Lekenheten og romantikken til Austen er virkelig til stede. Jeg liker rollefigurene og hvordan de er spilt. Min Austen-favoritt har lenge vært Stolthet og fordom, men denne filmatiseringen fikk frem mye av de samme elementene som moret meg stort i Stolthet og fordom. Elsker hvordan rollefigurene fremstår og hvordan de tar meg med storm. De er lidenskapelig forskjellige og utfyller hverandre på en fornøyelig måte. De tre søstrene i front representerer tre kvinner som har ulike utgangspunkt og innfallsvinkler inn i det å finne seg en make og forme seg et liv i sin samtid.

Filmen er nydelig fotografert og regissør Oakley gjør sin beste film til nå i karrieren etter min bedømmelse. Jo lenger ut i filmen man kommer, jo mer fengsler filmen meg. Slutten er mesterlig og skuespill, rollefigurer og historie smelter sammen på en måte som gjør meg mild i hjertet. Med andre ord er dette en svært vellykket filmatisering av Austens verk med noen moderne vrier. Vår egen Herbert Nordrum er et funn på lerretet og jeg håper inderlig å se ham i andre slike store roller. Han viste i alle fall seg tilliten verdig.

[ Jeg så filmen på Lagunen Kino ]