Året er 1412 og vi skal til Frankrike. Der opplever den unge Jeanne en visjon fra Gud. Hun får et syn og en overbevisning om at Gud vil at hun skal kvitte seg med engelskmennene i Frankrike. Det er bare det at det ikke er enkelt da de har vært med krig med engelskmennene i hundre år, men Jeanne lykkes godt i starten, er fryktløs og maner folket til krig. Vi får her hele historien om den legendariske Jeanne d'Arc…

For meg var det lenge siden jeg hadde hørt om Jeanne de Arc på skolen og det var på tide å få en ny introduksjon til denne historiske personen som er så kjent. Og jeg ble også litt pirret over at dette er en film av franske Luc Besson, som har laget mye god film og er en filmskaper med mye filmtekke i blodet. Hans film om Jeanne d'Arc er også en kul film på mange måter, selv om filmen ikke lykkes hele veien til målet. Til det er filmen for ustabil reint innholdsmessig, og jeg synes actionbiten og hvordan filmen ser ut, sitter langt bedre enn selve den historiske driven over dette. Krigsscenene er noe blodig til tider og dette føles litt skrudd til.

En kortklippet Milla Jovovich klarer dog ikke helt å bli troverdig nok som hærføreren Jeanne d'Arc. Til det er hun for overdramatisk i fremstillingen av Jeanne d'Arc og hun fremstår mer som en gal liten tenåring, mer enn en pike med store visjoner. Det er nesten litt vanskelig å forholde seg til og leve seg inn i Jovovichs rolletolkning som går litt alle veier og hun er nesten like voldsom som hun er sprut, springe gal. I andre roller treffer vi en storspillende Faye Dunaway som svigermoren til kronprinsen, som blir spilt av storslåtte John Malkovich.

Det er dog lett å se hvor Luc Besson har hentet sin inspirasjon fra, når han har laget The Messenger: The Story of Joan of Arc. Dette minner selvsagt en god del om en slags kvinnelig Braveheart-film. Men selv om Bessons Joan of Arc er storslått nok, så kommer den ikke helt opp mot Mel Gibsons klassiker, Braveheart. Til det er filmen for voldsom og nesten litt overdramatisk. Filmen er dog tidvis lidenskapelig fortalt, men den føles noe intens til tider. Jeg føler ikke man når helt inn til hovedpersonen. Likevel er filmen meget underholdende.

Filmen er meget stilig laget, men føles noe langstrakt til tider. Luc Bessons regi god i filmen og fotoet er tidvis som en fryd å oppleve. Kulisser, sett og kostymer er meget kult gjennomført. Om dette hadde hatt et litt kulere manus og bedre skuespill, så kunne dette blitt en superklassiker, men ingen skal ta fra filmen at dette ikke er actionfylt nok. Og actionsekvensene er tidvis ganske så kule og blodige. Filmen har også en heftig klipperytme og svært fargerik blanding i et heftig eventyr. Det visuelle er absolutt med på notene og får dette til å bli noe som tidvis treffer strålende, så får det heller være at ikke rollefigurer og handlingen følger opp det visuelle krydderet.

Konklusjon
Dette var både hummer og kanari, for å si det mildt. Filmen føles svært underholdende, men langt ifra realistisk. Det er noen ville blandinger i filmen som den skrudde humoren som ikke passer helt inn i verket. Milla Jovovich er ikke lett å forholde seg til i filmen og det gjør at dette går litt alle veier. Hun gir en litt for galen fremstilling etter min smak, men actionblandingen er det som trekker dette opp og gjør dette langt bedre og mer lettere å fordøye. Men likevel er nok dette ikke helt topp i Luc Bessons filmografi, som har levert så mye mer klassisk film før, selv om han gir meg noen store filmskapertakter som jeg liker. Besson skal dog ha for dette fjærlette Jeanne d'Arc-portrettet som begynner litt magisk og interessant, men som ikke klarer å stå hele distansen.

[ Jeg så dette på en DVD fra samilingen min ]