( + )

Vi møter Maggie. Hun og moren har nettopp flyttet til en liten by i Ohio. Der kommer Maggie raskt inn i en ungdomsvennegjeng. Og når ungdommene skal ha fest er nabokvinnen ikke vond å be. Hun skaffer dem alkohol og gir dem lov til å feste hjemme i kjelleren i huset hennes. De gir nabokonen navnet Ma og synes hun er veldig snill, men det er noe som skurrer med Ma, som er veldig krampaktig med at ungdommene skal komme til henne gang på gang. Men akkurat hva Ma skjuler og hvorfor hun er så ‘snill’ med ungdommene er det store spørsmålet…

I det siste har jeg sett Get Out og elsket den og Ma er skapt av de samme prosentene bak Get Out og Happy Death Day. Men der Get Out var en superfilm med smart og innovativt manus, er Ma mye enklere og langt i fra så gjennomført filmteknisk. Det eneste som Ma ligner på Get Out på er at filmen har en farget person i en av de viktigste rollene. Ma begynner dog ganske tregt og har ikke like mye å fare med som Get Out. Det handler om ungdommer som liker å feste som alle andre unge. Alt starter som en dramafilm der ungdommene fokuserer på fest, venner og moro. Så møter de den mystiske Ma som er den ‘geme’ dama som gir dem alt de vil ha.

Det er åpenbart at det er noe galt med Ma. Ma gir veldig miksede signaler. Filmen holder lenge på Ma og hennes fortid. Det er noe i fortiden som gjør at hun tenker å involvere seg med ungdommene. Men hva egentlig er hennes plan? Hvorfor vil Ma at ungdommene skal feste hos henne hele tiden? Og hvorfor er det så viktig for henne? Eller er Ma bare veldig snill tvers igjennom? Vi vet jo at dette er en grøsser, så derfor vet vi at det kommer å dra seg til mot slutten. Det dumme med denne filmen er bare det tar veldig lang tid.

Regien er ved Tate Taylor som er mannen bak suksessfilmen Barnepiken fra 2011. Med det utgangspunktet tenker du at dette kan lande trygt, og særlig når Taylor også har fått med seg Octavia Spencer fra nettopp Barnepiken i tittelrollen som Ma. Som Maggie finner vi Diana Silvers, kjent fra filmen Booksmart fra 2019. Også rutinerte Juliette Lewis (Natural Born Killers, Cape Fear og From Dusk Till Dawn) er med på laget som moren til Maggie. Manuset er skrevet av Scotty Landes som er mannen bak The Machine med Bert Kreischer og Mark Hamill fra Star Wars. Landes har skapt et litt standard skjelett av et manus med en kul ide som utgangspunkt. Likevel er det nettopp manuset som er filmens største svakhet.

Konklusjon
Dette er en skrekkfilm som er en skikkelig slow burner der slutten er gøyere enn starten. Vi skjønner at noe er galt, men helt hva er det vi skal finne ut. Filmen starter som et drama og glir mer og mer over i en psykologisk thriller. Det er dog ikke noe særlig tvister i filmen og premisset er litt for gitt. Synes også at filmen følger en standardformel for hvordan en skrekkpreget psykologisk thriller er bygget opp. Og det gjør at jeg ikke helt fikk godfilmfølelsen med filmen. Det er jo slik at ikke alle filmer er nærme klassikere og Ma har en god vei å gå før den kommer til å bli husket etter at de beste skrekkfilmene for sitt å skal gjøres opp. Likevel er Ma en grei film som er underholdende nok å se. Det gjør at jeg likevel vil anbefale filmen videre til deg som trenger enkel skrekk i høstmørket.

[ Jeg så filmen med abonnement på SkyShowtime ]