Som jeg har snakket om før, blir jeg sjelden eller aldri skremt av skrekkfilmer. Derfor smiler jeg alltid henrykt når noe er skummelt. The Innkeepers satt slik en støkk i meg at jeg satt å kikket bak meg flere timer etter å ha sett filmen. Rec som allerede har blitt anmeldt opptil flere ganger på denne nettsiden, er også en av de skumlere filmene. Jeg skrev en anmeldelse av The Innkeepers for nettsiden imdb.com. Anmeldelsen var ikke spesielt bra, men det er visse elementer ved den jeg likte. Punktene jeg henlyste er noe jeg vil utarbeide og ta en nærmere kikk på i denne anmeldelsen. Men først noen detaljer om hvem som står bak filmen.

The Innkeepers er regissert av Ti West, en relativ nykommer i skrekksjangeren. Fra før av har han blant annet laget The House of The Devil (2009) og Cabin Fever 2: Spring Fever (2009). Jeg har bare sett førstnevnte av disse to, og likte den ikke noe særlig. Den var altfor treg, og når det først skjedde noe var det ganske antiklimatisk. Med The Innkeepers har han funnet den perfekte formelen på oppbygging og avsluttning. Med seg har han Sarah Paxton som Claire, Pat Healy som Luke og Kelly McGillis som Leanne Rease-Jones i de viktigeste rollene. Det er tydelig at filmen ikke er lagd på stort budsjett, men den vinner mye på atmosfære og skuespillet til hovedrollene.

De døde hjemsøker vel ikke?

Claire og Luke jobber på motellet Yankee Peddlar Inn hvor Madeleine O'Malley døde for lenge siden. De overnaturlige etterforskerne har som oppdrag å finne ut hva som skjedde med henne og om ho fremdeles hjemsøker motellet. Vi blir godt kjent med både Claire og Luke, og selv om de til tider tar dårlige avgjørelser, vil jeg påstå at de er karakterer jeg liker. Jeg like spesielt at de småkrangler hele tiden. Dette skaper en spenning mellom de, og gjør dem så mye mer menneskelige enn typiske karakterer i skrekkfilm. Verken Paxton eller Healy er gjengangere i filmer jeg har sett. Likevel klarer de å sette et inntrykk som gjør at jeg kan trykke de til brystet mitt. Claire er den egentlige hovedrollen og den spiller hun på en skjør måte. Dette forsterkes av at hun har astma som kommer til å prege henne utover i fortellingen. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan forsvare seg selv.

Selv om Healy ikke gjør så mye ut av seg så våger jeg å påstå at han også gjør en god rolle ut av seg. Han spiller en bedreviter og framstår som mye mer egoistisk enn Claire. Denne egoismen gjør at han blir den perfekte motsatsen til den naive Claire. Dette skaper spenning i fortellingen, selv om man ikke alltid skjønner hvordan disse to kan være samarbeidspartnere.

Treg, men verdt det

I likhet med The House of the Devil har også denne filmen en treg oppbygging. Heldigvis bruker den ikke lang tid som nevnte film. Ca. 30-40 minutt av filmen brukes til å bygge opp karakterene og stemningen. Vi blir dermed veldig godt kjent med karakterene og konteksten for det som skjer blir lettere å akseptere. Det gjør også at det som skjer blir mer skremmende. Spenningen kommer først og fremst frem i de scenene hvor de selv filmer. Her er atmosfæren tykkest og det eneste vi hører er pusten deres og hva de selv hører. Det er ikke mye mer som kan sies om denne scenen. 

Et par andre scener må nevnes. Ikke les videre om du ikke vil få røpet det som skjer i filmen. Etter en god oppbygning av karakterene begynner det å skje merkelige ting i motellet. Claire går på et tidspunkt for å slappe av i sin seng. Etter å ha prøvd å sove en liten stund får hun det ikke til. Hun setter seg opp og klør seg i øynene. Før man rekker å reagere ser man konturene av en figur under sengetøyet som setter seg opp ved siden av henne. Jeg kjente spenningen krype over skuldrene mine. Da jeg oppdaget at det ikke var Luke som tullet med henne ble jeg veldig skremt. For ikke å glemme slutten av filmen hvor Claire jakter på det som lever i kjelleren. Slutten gjør hele filmen verdt å se, og om du ikke blir skremt av det så vet jeg ikke hva som feiler deg.

For å være en lavbudsjettsfilm klarer den å skape en god stemning. Denne stemningen skapes av det gode effektteamet. Både når det gjelder makeup, musikk og andre effekter som blir brukt. Spesielt må jeg fremheve makeupen. Den er med på å skape stemning da menneskene som går igjen i motellet ser ut som levende døde spøkelser. Jeg var litt usikker i begynnelsen om dette var bra nok, men etter hvert som den skred frem ble jeg mer og mer overbevist, og ikke minst skremt av disse vesene.

Ikke perfekt

Filmen er dessverre ikke perfekt. Som regel pleier jeg å ha et problem med filmer som enten er lange eller bruker for lang tid å bygge opp sitt plot. Dette er heldigvis ikke et problem med denne filmen. Jeg liker godt hovedkarakterene, selv om det er lettere å like Claire da hun er mye mer sympatisk. Når det er sagt, er jeg ikke så veldig glad i karakteren som spilles av Kelly McGillis. Det er en av elementene med filmen som blir litt formularisk. Hun er den typiske «synske» personen i The Innkeepers. Det som enda verre er at hun ikke får noe karakteroppbygging. Dette gjør at hun bare er det for plotets del. Slik bruk av karakterer er jeg ikke særlig glad i. Det kunne aksepteres, hadde de gjort noe mer ut av karakteren. Men det gjør de dessverre ikke. 

Andre elementer i filmen som irriterer meg de dumme tingene Claire og Luke gjør. For alle lyder de hører så går de alltid å utforsker hva det er. Det er ikke så dumt når de gjør det sammen. Men på slutten av filmen går Claire alene for å utforske en lyd hun har hørt. Hun ender opp i kjelleren og selvfølgelig låser døren seg. Claire er dermed stengt inne og det fører indirekte til hennes død. Jeg kan akseptere det, men jeg synes det er dumt at nye skrekkfilmer skal lesses ned av denne dumskapen.

Den dag i dag tenker jeg på følelsen jeg hadde etter jeg hadde sett The Innkeepers. Det var sent, og det var mørkt ute. Jeg satt i stolen min og kikket bak meg hele tiden. Jeg hadde ikke lyst å sove. Filmen brente seg inn i minnet mitt og jeg elsket det. Jeg ble skremt som bare det, men jeg ville ikke at det skulle fjernes. Før jeg la meg sjekket jeg hele tiden om døren var låst. Se filmen i mørket og forvent en fantastisk, creepy og skremmende tur i kjelleren.