Vi følger en familie som feirer jul i tropiske strøk. Kate er familiens tenåring og hun liker ikke så godt morens nye kjæreste som er med dem å feirer jul. Hun rømmer av gårde med morens kjæreste sin sønn. Alt går veldig raskt i svingene og det skjer mye magi fra en slem alv. Dermed befinner de seg på Nordpolen hos selveste Julenissen og må prøve å redde julen som den slemme alven prøver å sette en stopper for…

Filmen begynner definitivt med lavere tempo enn den første filmen. Det er en ganske rar start på filmen. Filmen åpner med at en alv tar seg opp i det snøkledde fjellet og en stor gutt sitter på nordpolen med et kamera med en jente på. Deretter hopper filmen til jul i det tropiske segmentet. Der er en familie på ferie og en på en tur åpner en portal seg til Nordpolen og to barn havner inn dit. Akkurat før de fryser seg ihjel finner selveste Julenissen dem.

Vi besøker Julenissens landsby på Nordpolen. De to barna blir gjenopplivet når de kommer hjem til julenissen og kona hans. Vi får også høre forhistorien til julenissen og alvene og hvordan det hele begynte. Der får vi også historien hvordan den onde alven ble til en gutt. Og det er samme gutten vi så i starten. Etter det blir dette enda mer skrudd til.

Netflix presenterer filmen og dette er oppfølgeren til Christmas Chronicles fra 2018. Dette er ikke en direkte oppfølger til den første filmen, selv om det hintes litt til at noe henger sammen. Det er veldig god julestemning i filmen. Julenissen er med og hans nisseby med alvene og all snøen er veldig kul. Spesialeffektene er ganske greie i filmen. Manuset er litt for avansert til å skjønne helt i starten.

Dette føltes også litt for rart og krampaktig til å skjønne seg helt på å involvere seg i. Alvene er omtrent som gremlins. De er veldig søte, men når de er slemme er de noe lumske. Alvene er noe av det kuleste med filmen. De kan minne litt om Gissmo i Gremlins, men med noe mer menneskelig preg og personlighet. Det er mye magi og rare ting i denne oppfølgeren av Christmas Chronicles.

Regien er ved Chris Columbus som hadde produsentansvar i første film. Columbus er en svært bevandret regissør. Det er samme regissør som Home Alone, Mrs. Doubtfire og Harry Potter 1 og 2. Han er med andre ord god på både jul, komedie og spesialeffekter og magi. Det er en del spenning i Christmas Chronicles 2 og filmen er helt annerledes bygget opp enn den første, men Julenissen er med og han er spilt av Kurt Russel og hans kone Goldie Hawn spiller julenissens kone. De spiller greit, men kom mer til sin rett i første film. Her virker bare Nissen og kona som alt for seriøse og litt uten sjarme.

Den første filmen var mer lettere og mer komisk. Denne andre filmen er litt mer dramatisk og mørkere. Her blir det mye magi og greier som ikke er så lett å bli klok på. Dette omhandler Julenissen-historien og har sin egen vri på den. Filmen gir deg julestemning, men føles noe snål i lengden. Det blir rett og slett for mye fiksfakseri. Det er ikke nok at Nissens stjernekrystall mister kraften sin så nissebyen ikke funker lenger, så går de tilbake i tid også og mye annet rart skjer også. Det blir også noen rare sangnumre på en flyplass i en Aretha Franklin-inspirert måte som minner litt om en julete nummer av Think fra The Blues Brothers fra 1980.

Konklusjon
Den første filmen hadde mer sjarme og appellerte mer til voksne og barn. Dette har et høyt tempo og såpass mye som skjer at jeg tror barna vil like dette aller best. Handlingen bølger mye frem og tilbake, selv om man er ganske sikker på at dette vil ende godt til slutt. Filmen klarer aldri helt å få meg skikkelig engasjert. Dette minner litt om en julefilmens svar på Transformers i tempo og action, selv om filmene ikke har noe ellers med hverandre å gjøre.

Jeg synes Chris Columbus har laget langt bedre filmer enn dette og synes ikke dette kommer til å bli en vaskekte julefilmklassiker, selv om filmen har sine stunder og ikke føles som noen dårlig film, bare at den føles litt midt på treet og er greit å se du vil se noe nytt julete eventyr. Dette kan minne litt om Julenissefilmene til Tim Allen, bare enda mer vellykket enn oppfølgerne der og med bedre effekter. Derfor ruller jeg en treer på terningen for en film som kunne vært enda mer underholdende og det mangler også litt humor for å få opp humøret litt.