( + )

Vi følger etterforskeren Wes Block fra New Orleans. Han jakter en seriemorder. Morderen går løs og myrder kun kvinner som driver med litt kinky sadogreier. Og siden Wes liker sadogreier selv, kan han selv komme i søkelyset. Og dette er en tanke som også slår psykologen Beryl Thibodeaux, som liker Wes veldig godt. Men jo tettere Wes jobber med saken, jo tettere kjenner han seriemorderens syke spill på kroppen. Det går ut over alle morderens ofre og de som etterforskeren har kjær…

En morder med hvit maske går løs og du lurer på hvem morderen er. Det er noen halvskremmende thrillerscener etter hvert, men det meste er så mørkt filmet at du ikke ser helt hva som foregår. Det gjør at jeg ikke synes dette virker så skummelt, selv om filmskaperne sikkert tror det motsatte ville være tilfellet. Og i tillegg til at dette er skildret med fravær av lys er morderscenene klippet slik at dette skal bli mindre brutalt og allment. Det hele er skapt med tanke på at dette skal være drøyt men skal komme unna med verre ting og likevel kunne vise dette på kino til store deler av verden uten problemer med klipping av filmen.

Det er mange scener som hentyder ting og klipper lenge før tingene skjer, men man fremdeles antar at det er det som som kommer til å skje. Dette gjøres både på morderiske ting og seksuelle saker. Det er en del seksualiserte scener som er gjort på ‘sømmelig’ vis eller uten å vise helt hva som egentlig skjer. Og med dette føles filmen mer voksenmateriale enn de fleste andre filmer fra samme tid. Det er også en del scener med bare bryster og oljebryting. Og samt at man får se sexscener der man ser hud og deler av kroppen uten å vise noe særlig av det som er grovt.

På skuespillersiden har filmen et trumfkort i Clint Eastwood. Clint Eastwood spiller hovedrollen, og det er ikke hans beste rolle, selv om han gjør jobben sin. Han spiller litt på autopilot og er en nedtonet etterforsker som oppfører seg litt Eastwoodsk med langt mer sindig vis enn Dirty Harry. Og med Clint Eastwood som det store trekkplasteret på plakaten, så er nok noe sikret. I andre roller treffer vi ikke de mest kjente fjesene, annet at jeg drar kjensel på Dan Hedaya, kjent fra blant annet De mistenkte og Commando.

Regien er ved Richard Tuggle, som nok er mest kjent for å ha jobbet sammen med Clint Eastwood som manusforfatter på Escape from Alcatraz. Dette er Tuggles debutfilm som regissør. Filmen begynner svært rolig og har et noe søvnig tempo, men du kommer mer inn i filmen etter hvert og da føles også filmen en god del mer engasjerende. Du lurer litt på hvem morderen er og dette føles litt som en slasherfilm til tider. Fotoet er litt noirpreget med mye mørke scener og dysterhet hele gjennomføringen. Det er også en viss slasherkomponent i filmen uten at dette drar over i grøssersjangeren, siden dette er mer kriminalfilmpreget.

Konklusjon
Filmen føles bra spennende på sitt beste, men mangler noe for å virkelig briljere. Likevel har filmen en del stemning som skaper en ramme rundt filmen. Det er en viss realisme i det som tar plass på lerretet også. Det gjør at du som seer knyttes mer til dette. Men til tross for at dette er ganske mørk affære, så leverer filmen greit på det tekniske. Du får en film som er inne på mye riktig og har en del underholdningsvilje. Men jeg kan skjønne at filmen er blitt litt glemt i mengden av Clint Eastwoods mange klassikere, selv om filmen faktisk er med i Clint Eastwood collection. Regien er noe eksperimentell, men uten at dette blir noen kunstnerisk film på noen måte. Jeg liker også deler av filmen veldig godt.

Mot slutten er dette riktig så intenst og spennende og du får en vilter foto- og klippe-montasje i det morderen og Eastwoods rollefigur braker sammen. Dette er blant filmens beste og mest engasjerende scener, og hadde filmen vært som dette hele veien, så kunne dette føltes en god del bedre. Det gjør at dette langt i fra er så ille og er inne på gode takter, men filmen kunne vært mer potent om den skulle ta meg med storm. Liker atmosfæren i filmen og det er den som redder mye av inntrykket. Derfor får filmen en solid treer, på grensen til en firer, på terningen. Dette får med det en fin anbefaling for dem som liker og trives med filmen med eldre og lavere tempo.