Vi følger Michelle og Ryan. De er på roadtrip gjennom USA. Ved Texas blir de vitne til likfunn. Når de stopper for å fylle bensin, ser de en gal mann, som fører dem ut i galt veivalg. Etter en trafikkulykke befinner de seg alene ute i ødemarken, og snart finner de ut at de får selskap. Galningen Leatherface, og hans familie er de som holder fest, og Michell og Ryan er noen av gjestene. Det som i alle fall er sikkert er at dette blir en fest av det makabre slaget, et sant mareritt med kannibaler av verste sort, som liker å leke med maten...

Alt starter med en tekstlig oppsummering av det som har skjedd etter de tidligere filmene. Filmen starter rett på med at vi får se Leatherface skjære til masken sin av menneskehud. Det er en passe ekkel og 'gory' start på filmen. Etter det får vi se at politiet finner mange lik i en massegrav.

Regien er ved Jeff Burr som siden har laget en del b-filmaktige oppfølgerfilmer som Puppet Master 4 og Pumpkinhead 2: Blood Wings. Skuespillet er ganske dårlig jevnt over hele linjen. Det vil si utenom Viggo Mortensen som går de andre en høy gang og ser ut som en Oscarskuespiller i forhold til de andre. Synes ikke musikken er særlig god i filmen heller og klarer ikke skape den rette atmosfæren som en slik film krever. Du får noe heavy metal-musikk og det passer okei inn i filmen, men er ikke med på å piffe opp filmen nok.

Det er ikke mye historie i filmen og dette har et svært lavt tempo. Filmen er helt ok skrudd sammen, men ikke så mye mer enn det. Det er mye greier som skjer og det er litt vanskelig å komme skikkelig inn i filmen. Med andre ord er dette langt unna inntrykket i første film. Det er mye mørke scener i filmen som foregår om natten. Det er dog noe kule måter å fortelle noen filmsekvensene på, særlig når Letaherface kommer mer på banen og vekker oss litt opp fra dvalen.

Man gjenkjenner at dette er en grøsser med det røffe preget, men dessverre er ikke dette mye å skryte av som film. Det vil si at det er noen kule sekvenser som er inne på noe i filmen, men helheten mangler og manuset burde hatt heftig med omskrivninger for å piffe dette opp. Det hjelper ikke at filmen bare prøver å vise drøye ting, som kunne fungert om det var greit nok fotografert, men dette er mest bare traust og fattig å se på i lengden.

Familien er ikke heller særlig kul den heller. Filmskaperne prøver å la oss knytte oss til dem, men det trikset er ikke særlig vellykket. Selvsagt får vi flere scener med motorsager i filmen og vi får til og med se at Leatherface får seg en splitter ny motorsag også. Det er også noen ‘what the fuck’-scener når en person med automatrifle skyter av noen et øre og fingre og skyter en finger inn i hodet. Med andre ord er det mye rart i denne filmblandingen. Jevnt over er skrekken i filmen ikke mye å rope hurra for og den blir noe ‘all over the place’.

Selv Motorsagmasskren 2 er en del bedre enn dette på flere vis og er også filmatisk og underholdningsmessig mer vellykket med mer humor, sjarme og skrekkfaktor. Dette blir i grunnen bare svakt over hele linjen og mangler mye på både skrekkfølelse og samt gjennomføringen av verket som fremstår som godt over amatørmessig, men likevel langt fra noen vinner på noe vis. Selv slutten har ikke mye å by på den heller. Det er så mange ting som irriterer med filmen og mange av rollefigurene oppfører seg som ganske idiotiske, selv om det i seg selv ofte skjer i skrekkfilm, men da fungerer vanligvis resten av filmen mye bedre enn dette, som gjør at skrekkfilmen kommer unna med det.

Konklusjon
Alt i alt er dette ganske svakt, men ikke helt i tåka. Jeg gir en sterk toer på terningen for en film som ikke hadde mye å komme med, og det de først viser av skrekk, prøver for hardt å sjokkere, og dermed faller helt død til jorden med mye av forsøket sitt på grøss. Det er nok slik at filmen nok sikkert føltes bedre på papiret enn den ble festet til filmrullen. Om du likte første film og synes andre var kul nok, så er dette et hakk ned fra selv andre film i rekken. Filmen klarer dessverre aldri å skape et engasjement og skaper derfor ikke effektiv skrekk på noe vis, da heller b-preget skrekk som ikke føles kul nok.