Historie 1: Jessica Valdemar er en attraktiv 40 år gammel kvinne. Hun tar taxi ned til sentrum av Pittsburgh til kontoret til advokaten Steven Pike. Jessicas 65 år gamle mann, Ernest Valdemar, ligger på dødsleie. Advokaten mistenker Jessica for å stor innflytelse på ektemannen. Pike ringer til huset for å snakke med Ernest, som snakker over telefonen i en svak men sammenhengende stemme. Han forklarer at han vil la Jessica ta kontroll over hans penger og eiendeler. Jessica vender hjem til Ernest der hun møter doktor Robert Hoffman. Da blir det avslørt at han og Jessica har samarbeidet for å hypnotisere Ernest. Men planen deres går ikke helt som planlagt etter at Ernest dør…

Historie 2: Rod Usher er en profesjonell kriminalfotograf som bor i Pittsburgh. Etter å ha kommet hjem i til et fancy hus, jobber Rod i kjelleren med bildene. Han blir avbrutt av en mystisk svart katt, som er kjærestens. Rod og Annabels forhold er ubehagelig fjernt. Annabel er delikat, følsomt og eterisk, imens Rod er en grov mann. Annabel er en profesjonell fiolinist som gir private leksjoner til lokale elever. I løpet av de neste dagene vokser en sterk antipati mellom Rod og den mystiske katten som Annabel holder av. Det blir litt av et morbid drama i huset som ender alt annet enn lykkelig for de tre partene...

Jeg liker en del filmer med flere forskjellige historier, og dette er en av dem. Filmen er delt i to der skrekkmesteren George A. Romero regisserer første del og giallomesteren Dario Argento har regissert den siste delen. Disse skrekkstorhetene har jobbet med hverandre før på Romeros ‘Dawn of the dead’ der Romero regisserte den vanlige versjonen og Argento klippet sammen en versjon som ble sendt på kino i Europa.

Begge historiene er basert på materiale fra den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe som levde på første halvdel av 1800-tallet. Den første historien, ‘The Facts in the Case of M. Valdemar’, har en miks av grøss og en sosial kommentar mot kapitalisme. Den andre historien, ‘The Black Cat’, tar plass på samme sted som den første historien, nemlig i Pittsburgh. Dette minner litt om det man får presentert i Creepshow-filmene. Filmen er dog mer skrekkpreget enn creepshow.

Filmen har en interessant og mystisk begynnelse. Stemningen i filmen er også litt uggen. Vi skjønner at noe er veldig galt. Det høres stønning fra kjelleren etter at ektemannen er død, og snart får de kontakt med den døde. Det er med andre ord en uhyggelig historie som fortelles. Den andre historien er ganske annerledes, men har den samme uhyggen ved seg. Dario Argentos segment er også mer kunstnerisk. Den svarte katten er skummel.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell film som nok vil fenge best for et skrekkvennlig publikum. Filmen er både bisarr og grotesk på samme vis. Det er også noe humoristisk dialog i filmen som spriter opp inntrykket noe. Synes også de to historiene kler hverandre og skaper en helhetlig atmosfære i filmen. Det gjør dette til en obligatorisk film å se om du er fan av de to store skrekkfilmskaperne.