Denne gangen skal hele Saltkråkans drømmedame gifte seg. Malin har funnet tonen med Peter Malm som vi ble litt kjent med i forrige film. Alt begynner med at alle på Saltkråkan gjør seg klar til Malins sommerbryllup. Pappa Melkersson er ig veldig godt humør fordi han har fått så mye god mat i hus som skal brukes under byllupsmiddagen. Da er det verre med Pelle som er redd for å miste sin storesøster Malin som han er så glad i.

Etter bryllupet fortsetter filmen noen år etterpå en vinter på Saltkråkan. Da har Malin fått en jente som hun kaller for Skrållan. Det vesle sjarmtrollet kan gå og er allerede litt smårampete. Og det er Skrållan som er hovedfokuset i denne filmen. Det virker som barna på Saltkråkan ikke liker forandringer. Pelle blir også sjalu på Skrållan som har tatt hans plass hos Malin. Og Stina føler seg stor når Skrållan og Tjorven føler seg store når Skrållan er så liten. Også bestefar Melker føler seg for gammel til å ta hånd om den vesle skøyeren. Stina tar Melkers ord bokstavelig og selger Skrållan til Vesterman for bare 25 øre, som hun kjøper en kokkosbolle på butikken for.

Etter den første Saltkråkan-filmen var jeg beredt på å ta imot oppfølgeren. Igjen skal vi til Astrid Lindgrens magiske verden. Denne filmen fortsetter på forrige films handling. Vi får se Saltkråkan i skjønn vinterdrakt som en forandring. Det blir gåing på skøyter på sjøen. Igjen er det fokus på barna med de voksne mer i bakgrunnen. Denne filmen lærer barn at de må stå for sine handlinger. Vi får også se litt til den uheldige og gøyale Melker som går gjennom isen og bader med det også ufrivillig med klær på vinterstid også. Rundt midtveis i filmen blir det brått sommer igjen. Da er ting mer tilbake til normalen på Saltkråkan med en vilter Skrållan som alltid stikker av og Stina som konstant lyger om hvordan livet er i byen.

Det viser seg at Malins mann nesten er like klossete som Melker når de skal legge takstein på taket. Det ender med at Peter faller ned i en vanntønne. Da sier Pelle at Malin i alle fall ikke trenger å bruke penger på sirkus, og Tjorven legger til; at slik skal Malin til å ha det hele livet. Det blir også strid mellom barna og Vesterman når revene står i fare for å bli skutt. Melker står for mesteparten av komikken i filmen, med Torsten Lilliecronas store sjarme og gode komiske timing.

Konklusjon
Det virker som om regissør Olle Hellbom trodde barneskuespilleren bak Skrållan skulle gjøre hele filmen alene. Hellbom gjør en helt ok film, men viser mye bedre takter i hans filmer fra 1970-tallet og utover. Denne andre filmen er ikke like solid som første omgang Saltkråkan på film. Likevel er dette helt greit selv om det blir veldig mye Skrållan som stikker av hit og dit og gjemmer seg bort. Synes også at filmskaperne kunne gjort seg mer flid med filmen. Det er litt rart at Skrållan er blitt så stor og alle de andre barna er omtrent like store som de var i forrige film. Og slike ting er det flere av i filmen som at lille Stina får lov å passe Skrållan alene. Det er også langt mindre driv og tempo i oppfølgeren. Det gjør dette til en bare helt okei Astrid Lindgren-film som er veldig midt på treet. Likevel har filmen sine øyeblikk som gjør den verdt å se for de små og store øyeblikkene.