Alt begynner med at Derek Zoolander (Ben Stiller) har trukket seg tilbake fra moteverdenen. Det gjør han etter en lang og suksessfull karriere som verdens beste, mannlige modell. Men livet ellers har ikke smilt like mye til den mentalt svake Derek. Hans verste mareritt blir en realitet når hans kone dør i en ulykke og hans sønn blir tatt fra ham fordi han ikke er en egnet far. Det gjør at Derek søker til et liv i isolasjon i avsidesliggende strøk. Han tror dette er det siste verden ser til ham.

Men når når noen plutselig begynner å ta livet av verdens vakreste kjendiser én etter én, og samtlige blir foreviget med Zoolanders legendariske "Blå Stål"-ansiktsuttrykk i dødsøyeblikket, blir han og den tidligere kollegaen, Hansel McDonal (Owen Wilson) trukket inn i saken for å finne ut av hva som er i gjerdet. Sammen med Interpol-agenten, i den tidligere bikinimodellen, Melanie Valentina (Penélope Cruz), må de infiltrere den internasjonale motebransjen for å lete etter spor. På samme tid rømmer rivalen Jacobim Mugatu (Will Ferrell) fra fengsel og er sulten på hevn. Dette og mer til danner grunnlag for nok et moteeventyr med forsøk på medfølgende humor...

Da jeg så den første Zoolanderfilmen i min ungdom synes jeg den var passe morsom. Digget bensinstasjonscenen som i min komibok er episk moro, og resten av tøyset med modellbransjen var også noe som jeg synes var ok humor. Jeg gikk derfor til kinoen med godt mot og håper på å få en film i samme gaten som den første, og det fikk jeg også, men bare at det virker som om humortiden har stått stille og samtidig er komistjernene har begynt å falme. Komediesjangeren er ikke slik den en gang var.

Da den første filmen ikke var den beste, trodde jeg at det ikke skulle bli så vanskelig å følge opp suksessen, men så feil kan man ta. Det er mye crap som lages nå for tiden og Zoolander 2 går i mange av de samme fellene som dagens humor gjør. Det er dog forsøk på en del nostalgi, og det er kanskje det filmen lykkes best med. Men hvem av dagens ungdom tar slike referanser lenger. Det gjorde få av de i kinosalen ved siden av meg i alle fall. Og når kamuflerte sangtekster fra landeplager fra 1990-tallet er det morsomste i filmen i form av replikker, er det kanskje et varselrop om hjelp? Plottet i denne filmen er i alle fall enda 'døvere' enn i første film.

Humoren er i samme gaten som i den første filmen, bare mye dummere. Det som i alle fall er sikkert er at det er at det var drøssevis av store navn i denne filmen, og det skjønner jeg ikke hvorfor. Alle sammen ble bare dummet loddrett ut og synker som Titanic sammen med resten av denne komediesørpen. Ben Stiller er ikke morsom i denne filmen og det er sannelig ikke den alt for overspillende Will Ferrell heller. Gutta viser at de ikke kan skape humor på kommando lenger. I alle fall ikke når vitsene og poengene går så langt ned i underbuksen som de gjorde her. Det er ikke morsomt lenger med alt for lite smarte rollefigurene som viser at de knapt nok er gode nok å basere en film på og går kraftig på overtid allerede fra starten av denne filmen.

Konklusjon
Med bedre vitser kunne nok denne filmen vært reddet. Det ble alt for krampaktig. Stjernene prøver for hardt og da går det utfor stupet. Likevel er ikke dette blant det aller verste man kan sette sine øyne på, selv om dårlige komedier ofte er veldig flaue affærer å se. Jeg ender på en real toer på terningen og kun en anbefaling for blodfansen av Ben Stiller. For min del er nok dette siste gang jeg ser denne filmen. Lo litt av enkelte scener, men så stilner latteren raskt. Man ser jo hva som skal være morsomt, men når alle scener som innledes morsomt, blir slitsom på å se på av for mye overspilling og overdrevenhet, synes selv ikke komedieelskeren i meg at dette er noe å bejuble. Men det verste av alt er at de sikkert soper inn en del ‘monitos’ på denne filmen også.