Manni er i trøbbel og ringer sin kjæreste Lola. Han forteller historien om da han skulle selge stoff. Han blir satt av over grensen, selger narkotikaen og får pengene. Men da han skal hjem igjen er det ingen som plukker ham opp. Han må gå til nærmeste togstasjon for å ta den inn til byen. På toget møter han en boms som faller om. Når det skjer kommer kontrollører ombord på toget og han smetter ut av vognen. I alt oppstyret glemmer han plastposen med nærmere en halv million kroner i. Når bomsen våkner er han plutselig rik og stakkars Manni er dødsdømt. Om han ikke leverer pengene til de kriminelle innen 20 minutter betyr det døden. Lola lover å hjelpe. Hun har nemlig en far som er bankdirektør. Lola løper så avgårde for å redde sin Manni...

Manni er i trøbbel. Han har rotet bort en halv million kroner på t-banen. Pengene tilhører kriminelle. De skal leveres om 20 minutter. Manni ringer Lola. Hun har en far som er bankdirektør. Kan hun skaffe pengene? Lola løper! Løp Lola Løp var en stor suksess på tyske kinoer. Men ved slutten av vår søken er vi tilbake til utgangspunktet og forstår dette stedet for første gang.’ Dette virker kanskje litt rart når man leser det uten å ha sett filmen, men alt gir mening når filmen kommer skikkelig igang.

Mennesket, er det mest hemmelighetsfulle vesen på vår planet. Et mysterium av ubesvarte spørsmål. Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor går vi hen? Hvordan vet vi det vi tror? Hvorfor tror vi overhodet på noe? Det er utallige spørsmål som venter på svar. Et svar som igjen vil føre til et nytt spørsmål, og så videre. Filmen får deg til å tenke igjennom hvor rar eksempelvis kjærligheten er skrudd sammen. Hvordan vet man at den man har satset på er den rette? Hvis man ser helt objektivt på det så kan man jo ikke vite i det sikkert om man satser på riktig hest. Det er utrolig lite man vet sikkert i livet. Filmen gir ikke så mange svar, men stiller de spørsmålene rundt det vi mennesker tar for gitt.

Selve filmen forteller på en svært underholdende og fiffig måte hvordan små handlinger kan påvirke livet og endre utfall. Dette er jo også konseptet for filmen. Det hele føles svært kreativt utformet. Og filmpakken er helt utrolig sydd sammen. Her bruker man en rekke forskjellige filmteknikker, med alt fra herlige forskjellige kameravinkler, zooming inn fra fugleperspektiv, tegnefilmsnutter og stilige musikkvideoersekvenser. Det er også helt utrolig kult å få presentert de artige fotografiene som viser hvordan det går med de forskjellige bifigurene som Lola møter på sin løpetur. Alt fra løping til filmspråk er meget sprekt utformet og gir mye særpreg tilbake til filmen. Det gir også en herlig kontrast med det knallrøde håret til Lola som flagrer i vinden når hun løper og lyser opp løypen hennes. Musikken er også svært typisk energisk teknomusikk fra slutten av nittitallet. Skuespillet er også temmelig bra med store tyske navn som Moritz Bleibtreu (Eksperimentet (2001), World War Z World War Z (2013) og München (2005)) og Franka Potente (Jason Bourne) i hovedrollene.

Da jeg så denne filmen for første gang var den min ynglingsfilm fra Tyskland. Det tyske imperiet har levert en god del kvalitetsfilmer som faktisk er høyt oppe på min liste over filmer jeg setter høyt og denne filmen har lenge vært en fiffig liten film som jeg kommer tilbake til gang etter gang. Jeg digger virkelig sammensetningen og underholdningsverdien i filmen. Det hele er både dypt og enkelt på samme tid. Her er det slik at man nesten velger selv hva man vil legge i det når man ser filmen, enten man bare vil ha action og humor eller faktisk tenke igjennom alle de små spørsmålene som filmen stiller seg underveis. Det er også litt av en kvalitetsfilm. Man får utrolig mye info på svært kort tid. Alt er nesten mesterlig klippet sammen og alt er super intuitivt i det man får det presentert. Man ler høyt med flere anledninger av det absurde som skjer og handlingenes konsekvenser. Det er en masse smarte vendinger som gjør dette svært underholdende å se og man fryder seg over alle de fiffige vendingene.

‘Løp Lola Løp’ kan minne litt om Sliding Doors fra samme år, Groundhog Day fra 1993, den svenske filmen Naken fra år 2000 eller Source Code fra 2011. Alle disse tre filmene har sine måter som er litt forskjellig fra denne filmen. Jeg vil si at ‘Løp, Lola Løp’ går de de fleste nevnte filmene en høy gang når det gjelder gjennomføring av selve filmen og skiller seg bra ut i mengden for sin tid. Det er ikke mange ikke-hollywood-filmer som holder samme nivå som denne, både når det gjelder originalitet og gjennomføring.

For å oppsummere så er dette en film man helt klart bør se. Dette er friskt og herlig utført. Filmen klarer seg like godt den dag i dag som da den kom. Tiden flyr avgårde når man ser på, både bokstavelig talt og i handlingen. Og selv om det er noe repetasjon i filmen, føles alt minst like minneverdig som i den supermorsomme ‘Groundhog Day’ med Bill Murray. Jeg har lite eller ingenting å trekke på filmen underveis, men slutten er ikke helt så finurlig som jeg hadde håpet på. Det hele er jo over på kort tid og man ønsker seg nesten litt mer når rulleteksten kommer, som nok er et meget bra tegn. For min del er dette ikke siste gangen Lola løper på min skjerm, da det er høy igjenselsesverdi for filmen.