|
Anmeldelse av Det Største spillet - Film (1967)
|
Film: Det Største spillet (1967)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Krig
Land: Norge
Regi: Knut Bohwim
Spilletid: 127 min
Datoer:
| 1967-12-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Krigsfilm som er passe solid til tider, men det drar noe ut
Publisert: [ 23. September 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 1941. Norge er okkupert av Tyskland. I vesle Flekkefjord befinner Gunvald Tomstad seg på gården sin i Flekkefjord der de i skjul sender meldinger til de allierte. Men nettet begynner å snøre seg og snart er det peilebiler i hele Flekkefjord. Det kommer forslag om at motstandsmennene må innstille sendingene, men det kan de ikke da dette er de eneste forbindelsene de har med England. I desperate tider må man ty til desperat løsninger for å forsøke å finne ut av nazistenes neste trekk. Gunvald tar på seg oppgaven å gå under cover med tyskerne som en norsk spion. Det blir ingen enkel oppgave og han blir del av det største farlige dobbeltspillet. Han later som om han er en naziidealist og han går dypt inn som en stor mann i NS... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter i Jøssingfjord i 1941. Innerst i fjorden står soldater med flaggene vaiende i vinden. Det er Naziflaggene med et norsk flagg representert. Det er en markering foran noen graver der tyske soldater deltar i. Mens soldatene stilles opp på rekker og blir kommandert fra stilling til stilling legges det ned en krans på en av gravene. Deretter hilses det med både norsk og tysk hilsen. Aller fremst står en tysk høyt dekorert mann som begynner å holde tale på tysk. Han forteller at gjennom et år har englenderne, som han kaller havets ulver, vanæret denne flåten. De såkalte tapre engelske marinesoldatene har jaget den ubevæpnede tyske handelsflåten hit. Og satt den på land. Folkets reaksjon i Norge på denne skammelige dåd, var forbitrelse og forargelse over en slik krigføring. Av denne grunn var de tyske troppene kommet til Norge med vennskapelig sinn. For å beskytte et folk i fare. Han mener de kan garantere alle nordmenn at de i fremtiden ikke ville oppleve noe lignende. De skal sørge for å slakte dem. Bismarck og Scharnhof regjerer i Nordsjøen. Og ingen verdensmakt kan gjøre noe med det. Disse tyske landsmenn som møtte gi sitt liv i kampen mot de britiske terrorhandlinger er dem de minnes. De gav sitt liv for føreren, folket og fedrelandet. Så hilser alle igjen og soldatene peker sine våpen mot himmelen og fyrer av skudd til minne om de tapte menn. Det største spillet er basert på Per Hansson bok ved samme navn. Det er en passe spennende og god historie som her forløper. Dette er som en slags Sørlandets svar på Max Manus. Men selv om dette er litt i samme gaten som Max Manus er det mange forskjeller som gjør også dette bra severdig. Det er mange som digger filmer fra andre verdenskrig og her får man en ny vinkling fra de tapre motstandsmennene i Milorg. Her får man se at en flott motstandsmann går blir spion. Den kjekke gutten som alle likte så godt blir plutselig i alle folks øyne den store stygge ulven, og særlig i en liten by som Flekkefjord der rykter går svært raskt. Det er ikke lett for Gunvald å gjøre denne vanskelige jobben og at på til bli hatet for det. Men noen må jo gjøre en jobben og da er Gunvald så edel at han tar på seg alt. Det hele begynner litt småmystisk med denne tyske seremonien og med en gummibåt som kommer padlende fra en ubåt til en fiskebåt. Det er også en mystisk musikk som følger ed det hele. Vi får se denne nye mannen komme til bygden og han forsøker å holde seg skjult for tyskerne for ikke å vekke oppsikt der han sprader rundt i strikkegenser og fiskerlue. Det går hele elleve minutter før det kommer en skikkelig norsk replikk i filmen. Og filmen fortsetter litt på samme vis med lite dialog og mye beskrivende scener. Dette føltes kanskje litt seigt, men det fungerer ganske greit i denne filmen. Det er jo en del replikker her bare at en tar seg god tid hele veien litt før en lirer dem av seg. Mannen bak Olsenbanden, Knut Bohwim, står bak denne filmen. Han har klart å sette sitt preg på dette. Filmen er også i farger, om du lurte, og det hele er ganske greit gjennomført. Dette er jo ikke like folkelig som Olsenbanden, men for de som liker historie er dette en film man vil like å se. Men selv om det er mye bra her så føler jeg at Bohwim sliter litt med å formidle alt like bra her. Det blir mye fyll her og scener som ikke bygger opp under noe som kan skape driv i filmen. Dramatikken er ofte litt dårlig bundet sammen som gjør at filmen avvæpnes litt for spenningsmomenter og man river ofte ned spenningen man hadde bygget opp. En annen ting er at tiden ikke blir beskrevet her det hele er plassert bare etter hverandre og man ser det veksler i årstider som om det ikke skulle bety en ting. Man forklarer heller aldri at tiden går og det virker litt kjipt og man føler at man ikke får fortalt alt som forgår her mellom scenene. Historien er spennende nok den, men man kunne ønsket seg mer spenning i forbindelse med hovedplotet rundt dobbeltspillet med Gunvald. Når man så skal oppsummere så føler jeg dette er en grei film. Man føler at dette hadde så mye mer potensiale til å underholde deg og så blir manuset litt for enkelt. Men jeg føler likevel at Bohwim har gjort mange gode prioriteringer her og det hele føles som ganske troverdig formidlet. Filmen har jo litt lite driv og er som sagt bare litt spennende innimellom. Det er også bra at man har hentet inn skuespillere fra Tyskland til å spille Nazister. Det setter en ekstra prikk over i-en. Filmen er også litt litt lang med sine over to timer lange spilletid. Hadde man kortet ned dette litt og rendyrket filmen mer så kunne dette blitt riktig så bra. Filmen begynner jo også litt bedre enn den fortsetter og etter en stund begynner man litt å miste interessen for dette. Ting tar seg heldigvis litt opp mot slutten her. |
|||
