|
Film: Saw (2004)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Thriller, Grøsser
Land: USA
Regi: James Wan
Spilletid: 103 min
Datoer:
| 2004-12-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.1 av 6 |
||||||
|
Serie: Saw | Saw X (2023) | Spiral: From the Book of Saw (2021) | Jigsaw (2017) | Saw 7 - 3D (Saw: The Final Chapter) (2010) | Saw 6 (2009) | Saw 5 (2008) | Saw 4 (2007) | Saw 3 (2006) | Saw 2 (2005) | Saw (2004) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (43 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Torturporno
Publisert: [ 27. Februar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Overse den politisk korrekte pekefingeren i deg, og kos deg med litt herlig sadisme! |
|||||||
|
Anmeldelse: To menn, Adam og Gordon, våkner opp i et guffent toalett uten å huske åssen de har havna der. De er lenka etter ankelen til hver sin ende av rommet, og mellom dem ligger en død mann med en kasettspiller. Begge har fått en kasett hver, og idet de putter dem i spilleren, får de høre hva for slags sinnssykt spill de ufrivillig har blitt med i: en kreftsjuk kar har sett seg lei på folk som ikke setter pris på livet, og vil tvinge dem til å se døden i hvitøyet for å virkelig bli takknemlige. Han gir Gordon et ultimatum; hvis ikke han har drept Adam innen klokka seks, kommer han til å kverke kona og dattera hans! For noen er det tanketomme actionfilmer med voldsomme eksplosjoner og testosteronladde skytescener som er den ultimate underholdningsformen, uansett hvor raffinerte og kresne de ellers er i filmsmaken. Atter andre er svake for fjollete komedier i Farrelly-stil, eller sukkersøte chick flicks med søtladne replikker og forslitte floskler og klisjeer. Poenget mitt er at alle har en primitiv trang etter å kunne koble av, legge fra seg hjernen og bare se en film for å ha det gøy uten å tenke. Groteske blodorgier er min personlige favoritt innen denne kategorien, og endelig fikk også jeg rota meg til å se Saw, et fristende sukkertøy jeg har hatt lyst til å se helt siden den kom (men utrolig nok ikke fikk med meg noen til å se). Egentlig er dette en film som er litt vrien å sjangerdefinere. Det er lett å avfeie den som en skrekkfilm, men bø-effekter og andre rasekjennetegn er helt fraværende. Splatter er det heller ikke, for blodet, gørret og amatørfeelingen til tross, oppleves det hele som for seriøst - uten at det blir sjølparodisk, mener jeg. Sjøl om sjølve oppklaringa og leitinga etter hvem som er Jigsaw, psykopaten bak det hele, er en stor del av handlinga, er det vanskelig å se på dette som krim og. Det mest nærliggende, er vel at det er ei slags blanding av de tre. En vellykka film har det etter mine mål i væffal blitt. Budsjettet var ikke allverden her, og det syns, for visuelt er ikke dette noen stor triumf. Effektene ser greie nok ut, de, men den gjengse filmseer er nok vant med bedre bildekvalitet. Likevel er det ekstremt bagatellmessig, for sjølve handlinga er lagt opp på en intenst engasjerende måte. Joda, sekvensene der Gordon forteller Adam ting om Jigsaw virker nokså konstruerte, men vekslinga mellom politiets synsvinkel og de stakkars ulike ofras synsvinkel, mens det hele likevel konsentrerer seg om de uheldige herrene på det ugne badet, funker uforskamma bra, altså. Dessuten byr slutten på en tvist man aldri kunne ha sett for seg. I tillegg er det jo gøy å se at denne gangen har sjefslunien faktisk et motiv for handlingene sine, pluss at han velger potensiell dødsmetode ut i fra livet ofra har hatt. De bestialske dillemmaene stakkarene blir stilt ovenfor, er òg rett og slett nervepirrende å følge med på. På samme måte som jeg fascineres av nettsider som rotten.com, nøt jeg Saw, på tross av ujevnhetene amatørfilmpreget fører med seg. Ganske enkelt en deilig film om du tør å legge fra deg moralen som sier deg at du heller bør vemmes. |
|||||||