En helt vanlig dag i Madrid. Livet går sin vante gang, og en gruppe mennesker sitter i en kafé når et høyt skudd river dem ut av hverdagen. Utenfor er en mann skutt og folk løper hysterisk bort. Hvem skjøt mannen, og bør folkene i kaféen holde seg der inne i tilfellet en skytter venter på dem der ute?

En av personene løper ut for å sjekke om mannen er i live, men da blir han selv også skutt! Etter en stund er plutselig begge de døde utforbi borte, og de gjenværende må spørre seg selv om hva i alle dager som skjer…!

Slik starter dette spanske plottet i en film som virkelig er en blandet godtepose av genrebalndinger og variasjoner. Regissør Alex de la Iglesia har gjort mang en spenningskomedie før, og med sin El Bar (The Bar) fortsetter han denne tradisjonen ganske så godt.

Hans kjennetegn er, foruten genreblandingen og stemningsfusjoner, et forrykende tempo, da spesielt i dialoger og et tidvis herlig festlig manus som man skal følge godt med på for ikke å gå glipp av flere gullkorn.

Det hele starter rett på sak, med mange karakterer som veves sammen til denne gruppen på kaféen. De spanske replikkene hagler regelrett, ja bare så den norske tekstingen smeller over skjermen!

Blant folkene der inne er et knippe særegne og friske skapninger, skjønt noen av dem kan synes å være langt fra eh, ja, åndsfriske. Kanskje finnes da også drapsmannen i blant dem, eller han/hun har muligens en kobling til det som skjedde rett utforbi? Og hvem er forresten mannen som kom stormende inn og låste seg inne på do?!

Selve plottet spriker litt her og der, og langt fra alt føles naturlig eller realistisk, verken i utvikling eller i avgjørelser og handlinger fra karakterenes side. Krydret med en nydelig form for frekk sort humor blir dette likevel overskygget, mens etter hvert noen riktig så ekle scener også er med på å skape denne variasjonen som gjør filmen så underholdende.

Tematisk kommer man også innpå tidsriktige og aktuelle elementer som terror, fremmedfrykt, stereotypi og fordommer. Skuespillet av særlig konkrete personer er intenst, bra og morsomt overdrevet.

Karakteren Israel er eksempelvis en hysterisk, bibelsk refererende uteligger som får gjennomgå både fysisk og verbalt. Den pene og single Elena får høre hvor fisefin hun er gjentatte ganger, mens kaféeieren Amporo ikke tar mye betalt for å slenge med kjeften til alt og alle!

The Bar har rett og slett en herlig råhet og lekenhet i seg som er resultat av en balanse mellom humor, samfunns- og menneskekritikk, iblandet spenning og ekkel gore av diverse slag. Den evner å utvikle seg hele tiden, selv om man ikke får svar på absolutt alt underveis her, men helheten skaper denne ganske så underholdende spanske godbiten okkesom.

(El Bar kan streames på Netflix.)